Hva er egentlig en nærskole?

Bevar nærskolen, er et ønske som gjentas i debatten rundt ny skolestruktur. Slik er det både i Sandefjord og i andre kommuner som gjør tilsvarende vurderinger. Det kan være nyttig å se litt nærmere på hva nærskole faktisk er.

Nærskole brukes gjerne synonymt med den lokale skolen i et nærområde. Når skolestrukturen skal endres i en kommune, er nærskoleprinsippet i opplæringsloven sentralt. Der står det at alle elever har rett til å gå på sin nærskole. Det er likevel ikke det samme som at alle har rett til å ha en skole i sitt aller nærmeste nabolag.

I Sandefjord har skolestrukturen endret seg mye over tid. Små skoler, tilhørende små bygder og grender, har forsvunnet i takt med et endret elevgrunnlag. På slutten av 1800-tallet ble loven om folkeskolen innført, som erstatning for den tidligere omgangsskolen. Dette førte til mange små skolebygg i landlige omgivelser, og større skolebygg som Byskolen i Sandefjord sentrum. De aller fleste av disse små skolene er nå revet eller fått endret bruk.

Samfunnet endrer seg. Befolkningen endrer seg. Alderssammensetningen i lokalmiljø og bosettingsmønsteret endrer seg. Slik har det vært til alle tider og det er noe vi må forholde oss til og tilpasse oss til.

Paragraftegn

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til.

Opplæringsloven § 8-1

Når Sandefjord kommune nå ser på skolestrukturen, handler dette om mange ulike elementer. Det handler om hva som er best for barna, basert på bærekraftsmålene sosialt, miljømessig og økonomisk. Det handler om endringer i lovkrav til hvordan skolebyggene skal være, universell utforming og pedagogisk innhold. Noen skoler har for få elever og vi har skolebygg som er for dårlige. For at alle elever skal få det de har rett på i sitt skolemiljø er det nødvendig å se på hvilke endringer som er mest hensiktsmessig. Nye nærskoler vil derfor trolig bli plassert på andre steder enn i dag.

En nærskole handler ikke om hvor mange kilometer en elev må gå for å komme seg på skolen. Det handler om at eleven har rett til å gå på den skolen som ligger nærmest. Det kan være få, passe eller mange kilometer. I Sandefjord blir dette tydelig dersom vi ser på skolekretsgrensene i for eksempel Andebu og sammenligner det med skolekretsgrensene i sentrale Sandefjord. Skolene ligger mye tettere i sentrale Sandefjord enn i Andebu, naturlig nok.

Når skolestrukturen foreslås endret, ved å slå sammen skoler som Byskolen og Sande, så vil det kunne bety at familier med barn som i dag sogner til Sande, kanskje vil få Gokstad som sin nærskole. Det kommer naturligvis an på hvor nye nærskoler blir bygget. Kanskje må elever fra et nabolag gå en annen retning for å komme til skolen enn de har gjort til nå, men det trenger ikke å bety at skoleveien blir lengre for alle. Med nye skolekretsgrenser vil det for noen elever bety at de får en ny skole som kanskje ligger nærmere enn før. For noen handler det kanskje om å gå til en ny skole i motsatt retning, men kanskje avstanden er like lang som tidligere.

Nærskoleprinsippet ligger fast. Det må vi forholde oss til når vi planlegger ny skolestruktur. Det er komplekst, men viktig at vi ser nøye på både befolkningsframskrivinger, boligutbygging og trafikkavvikling når vi planlegger. Tomtevalg vil også bli sentralt når skolekretsgrensene skal justeres.

Nærskolene vil bestå uansett hva vi gjør med skolestrukturen. Men nærskolen blir for mange en ny skole. For noen blir den lenger unna, mens det for andre vil bli en skole som ligger nærmere enn det dagens skole gjør.